Oppsal Handball Jenter Junior

Sesongens absolutt siste seriekamp mot Nordstrand 2 i Nordstrandshallen ble målfattig. Godt keeper- og forsvarsspill hos begge lag sørget for det. Kampen var jevn fra start til slutt, der ingen av lagene på noe tidspunkt klarte å tilrive seg en ledelse på mer enn 2 mål. Vi ledet 7-6 til pause, og beholdt ledelsen til det var 5 minutter igjen av kampen. Da var det hjemmelaget som tok kommandoen, og det kokte litt for oss på slutten. Vi måtte derfor for en gangs skyld gå av banen med tap; 11-12. Dette var for så vidt en kamp vi burde ha vunnet. Vi brant våre 2 straffekast, og hadde utur ved å sette ballen tre ganger i stolpen alene med keeper. Men sånt skjer, og det var egentlig ingen grunn til å deppe denne gang. Vi leverte alt i alt en god kamp, og serien hadde vi jo allerede vunnet for en god stund siden. Våre 20 kamper i denne serien resulterte i 32 poeng etter 15 seire, 2 uavgjorte og 3 tap – glimrende innsats! Neste gang vi går på banen blir det som Jenter 15.

Den siste hjemmekampen i årets serie startet bra. Vi kom raskt i ledelsen 5-2 og ballen gikk bra. Utover i omgangen stokket det seg mer til i angrep, men forsvaret sto godt i mot og vi kunne derfor gå i garderoben med 10-7 i bagasjen. 2.omgang åpnet med to raske mål av oss, og det så ut til å gå mot en komfortabel seier. Siste halvdel av 2.omgang ble det veldig mye rot framover – antagelig mest fordi mange ble slitne. Dette ble også etter hvert mer synlig i forhold til å løpe hjem i forsvar. Nit/Hak-jentene visste å utnytte dette, og de krøp stadig nærmere. Da kampuret viste 1 minutt igjen var vår ledelse redusert til 1 fattig mål. Vi holdt denne helt inn, og kunne enda en gang gå av banen med to poeng: 17-16. Dette var seier nummer 15 til Oppsal 2 i årets serie – det er imponerende. Det samme kan ikke sies om kvaliteten på denne kampen, med skitt au – poeng er poeng!

Sammen med sju andre lag skulle vi spille det første Nasjonale sluttspillet for Jenter 14 i historien! Turen til Sola ved Stavanger gikk med fly. Vi ankom fredag kveld, og hadde bra med tid til å gjøre oss kjent før første kamp lørdag formiddag.
I første kamp møtte vi Flint fra Tønsberg. Vi kom greit i gang, men hadde en begredelig avslutning på 1.omgang, der det gikk 15 minutter uten målkjenning – etter alt å dømme den lengste perioden vi noensinne har spilt uten å lage mål! Ved pause sto det derfor 3-6 til Flint. Det bedret seg i 2.omgang, og en spennende kamp endte med 13-12 seier til oss. Mye å rette på, men poeng er poeng....

Neste motstander var Fyllingen fra Bergen, et lag vi tidligere har tapt to ganger mot i PW-cup! Etter 8-8 midtveis i 1.omgang løp Bergensjentene nok en gang i fra oss. De viste i perioder imponerende tempo og fintestyrke, og fremsto som det klart beste laget i sluttspillet. Vi hadde noenlunde kontakt til 16-21, men vi resignerte de siste fem minuttene, så det endte til slutt 16-27. Her har vi en del å lære!

Siste kamp i puljespillet var mot Trond fra Trondheim: Her kom vi dårlig i gang, med mye stolpeskudd og tre misbrukte straffekast, mens Trond fikk full uttelling med sin temposterke og gjennombruddshissige spillestil. Utover i 2.omgang la vi om til 5-1 forsvar, og da endret kampen karakter til de grader. Vi tok fullstendig over, men selv om vi leverte en supergod avslutning på kampen tapte vi 18-21 – opphentingen startet dessverre litt for sent.

Vår siste kamp i sluttspillet ble dermed plasseringskamp om 5.plassen mot Rolvsøy. Her leverte Fredrikstadjentene sin beste omgang i sluttspillet i 1.omgangen, og vi lå langt bak ved pause. Som mot Trond hentet vi inn en del i 2.omgangen, men det endte med tap 13-17. Dermed ble vi nummer seks i Nasjonalt sluttspill.

Vi leverte ikke maks i noen av kampene. Det var OK i perioder, men det ble for ujevnt og i våre dårlige perioder ble vi straffet hardt mot så gode motstandere som var på plass på Sola. Vi var nok først og fremst litt slitne etter en laaaang sesong og ikke i toppform. Dessuten ble vi, sammen med de øvrige lagene som normalt har mange avslutninger fra distanse, skadelidende av at det var klisterforbud (!). Svært mange skudd gikk enten over, utenfor eller stang ut...

Likevel: Det ble en alle tiders tur - det er bare så gøy å reise på tur med en sånn herlig gjeng! Dessuten fikk vi med oss masse erfaringer fra disse dagene som helt sikkert vil gjøre oss til et enda bedre lag på sikt. Vi forlot Rogaland som vi ankom: Med humøret på topp!

Dessuten: Få om noen av de tilreisende lag var representert på tribunen i samme antall. Både her og nå og mer langsiktig er det uvurderlig viktig med et slikt engasjement fra foreldrene.

Halvveis i 1. omgang lå vi under 2-4 mot Klemetsrud, og selv om det bedret seg litt mot pause, mest fordi Klemetsrud på ingen måte taklet vår overgang til 5-1 forsvar, så var 1.omgang rett og slett pinglete. Til tross for 7-5 ledelse er dette en omgang vi alt har glemt. I 2.omgang økte balltempoet og angrepsspillet falt mer på plass. 5-1-forsvaret snappet mange baller som resulterte i fine kontringer. Klemetsrudjentene var synlig slitne på tampen av kampen, og da rant målene inn tett som hagl! Sluttresultat: 23-10. 2.omgangen var godt levert, og også underholdende for de som hadde funnet veien ned i fjellet i Klemetsrudhallen denne vakre vårdagen. Med denne seieren er Oppsal 2 allerede avdelingsvinnere – det er konge - gratulerer jenter!!!

Vi visste at denne kampen i Oppsal Arena mellom Oppsal 2 og Kjelsås 2 kunne bli vanskelig. I bortekampen i høst dro vi i land en knepen ettmålsseier. Det var imidlertid et kjempetent hjemmelag publikum fikk se, med et forsvarsspill som gjorde susen. Flatt forsvar var oppskriften mot et Kjelsåslag som manglet skuddvillige avsluttere. Gjestene sto imidlertid også godt i forsvar, så det utviklet seg til en litt målfattig kamp. Vi opparbeidet oss et overtak midtveis i 1.omgang, og ved pause sto det 7-5. Et rykk i starten av 2.omgang ga oss 5 måls forsprang, men Kjelsås hentet inn noe midtveis, uten at det ble fare på ferde. Vi kontrollerte inn til seier 14-10. En veldig positiv kamp, med bra balltempo, godt forsvarsspill og mange navn i målprotokollen – også blant de 13-spillerne som stilte opp i denne kampen – knallbra! Nå mangler vi bare to poeng for å være sikre på å ta hjem seieren i avdelingen.

Det var ekstra spente spillere både på Fjellhammer og Oppsal i Lørenskoghallen til denne siste kampen i A-sluttspillet der medaljene skulle fordeles. Med seier eller uavgjort ville vi gå foran FIL på bedre målforskjell, mens FIL trengte seier for å ta 2.plassen og tur til Nasjonalt sluttspill i april. Med de siste kampene disse lagene i mellom i minne forventet et stort og støyende Oppsalpublikum et jevnt oppgjør. Starten ble da også jevn til 2-2 etter 3 minutter. Derfra og omgangen ut fikk vi satt forsvarspillet alldeles glimrende, og FIL-jentene kom kun til 6 scoringer gjennom hele omgangen. Samtidig ble det mye rom for oss i angrep når FIL valgte å kjøre store deler av omgangen med 2 frimerker – 11-6 ledelse ved pause og alt syntes å være under kontroll. Utover i 2.omgangen endret kampbildet seg noe. FIL la bort merkene og det ble etter hvert mer en brytekamp for oss i angrep – mye tøffe tak uten at dommerne maktet å sette grenser. Det ble spennende – FIL krøp nærmere og nærmere og 3 minutter før slutt utlignet de til 13-13. Stemningen er nesten elektrisk, og Oppsalfolket tar omtrent helt av når vi går opp i 14-13 og det er under 2 minutter igjen å spille. Med under 20 sekunder igjen å spille klarer imidlertid FIL igjen å utligne, og helt på slutten er det nesten kaostendenser når FIL erobrer ballen og tar time-out med 1 sekund igjen å spille… Denne gangen gikk det hele vår vei – 14-14 og uavgjort var nok – og det var et veldig fortjent poeng! En utrolig bra gjennomføring av en kamp der spenningsnivået lå uvanlig høyt. Nå mestrer vi det også! Stavanger here we come.

Bækkelaget var motstander i den nest siste seriekampen i årets A-sluttspill. Oppvarmingen til denne kampen i Bækkelagshallen inneholdt mer mental forberedelse enn vanlig, og det så ut til å hjelpe på selvtilliten. Det ble en knallåpning fra vår side med pottetett forsvar og variert og oppfinnsomt angrepsspill der mange spillere var avsluttere. Midtveis i 1.omgang hadde vi kun sluppet inn 1 mål, og vi ledet 7-1. Resten av omgangen og 2.omgang ga ikke rom for så mye etablert angrepsspill da BSK forsøkte med flere frimerkevarianter, men uten å lykkes i særlig grad. Det ga oss mye rom, og med god bevegelse rant etter hvert målene inn bak BSK sin keeper. Kampen endte 24-14 – den nest største seieren vi har hatt i A-sluttspillet. En strålende gjennomført kamp av alle både framover og bakover. Og Pernilles trippelredning sitter på netthinnen fremdeles! Godfølelsen er der, og den skal i første omgang i hvert fall vare til over helgen.

Dette ble en vanskelig kamp for Oppsal 1 på en skitten parkett i Linderudhallen. Degernes lå på plassen bak oss på tabellen, og de kom til denne kampen med selvtillit etter 2 uavgjorte på rad mot hhv Rolvsøy og Nordstrand. Oppsal 1 syntes ikke å ha den nødvendige tenninga som skal til mot gode motstandere. Vi kom bakpå fra start - Degernes var nok enda bedre enn vi hadde ventet - og vi lå 4-5 mål bak gjennom hele 1.omgang. Pauseresultat: 7-11. Etter en god innledning på 2.omgang falt vi igjen hen til tafatthet, og resultattavla viste 12-17 med 6 minutter igjen å spille. De siste minuttene viste laget igjen styrke og motivasjon til å vinne – det ble en strålende og spennende opphenting det utligningen kom 2 sekunder før kampen var omme. Uavgjort 17-17, og en ulidelig spennende avslutning med andre ord. Vi må si oss fornøyd med ett poeng slik kampen utviklet seg.

Det var aldri noen tvil som hvilket lag som var best i denne kampen i Klemetsrudhallen. Selv om 1.omgang var litt treg og tafatt fra vår side, kunne jentene gå til pause med ledelse 9-4. Utover i 2.omgang ble det mer fart i ballen, og vi fikk se flere scoringer. Det landet til slutt på 23-13, og seieren kunne så absolutt ha vært atskillig større. En bra gjennomført kamp av Oppsal 2, som i dag også hadde god hjelp av flere dyktige jenter fra J93. Med 4 seriekamper igjen å spille ser det nå riktig så lyst ut med tanke på avdelingsseier for Oppsal 2!

Den femte og siste runden i Østlandsserien ble spilt i Fjellhammerhallen som et fellesarrangement der alle lagene deltok. I finalerunden ventet for vår del tøff motstand i form av Gjøvik/Vardal, Degernes og Fjellhammer.

Lørdagen startet med kamp mot Gjøvik/Vardal, et lag vi aldri hadde spilt mot tidligere. Kampen åpnet forrykende med masse mål begge veier – etter 6 minutter sto det 6-6! Vi opparbeidet oss en ledelse 8-6, men klarte ikke å stå i mot et godt GVHK-lag da vi fikk en utvisning – visp var vi 2 mål bak. Vi stabiliserte oss der en stund, men leverte en svak avslutning på omgangen. Ved pause sto det 11-16. I 2.omgang fortsatte det svake forsvarsspillet, der vi rygget og ikke turte å ta i. Det straffet seg, og hele omgangen var stort sett begredelig fra vår side. Stortap 18-28. Vi håper på å få til flere oppgjør mot GVHK, et positivt lag med mange gode spillere og fint spill.

Vår andre motstander på lørdag var Degernes. Kampbildet liknet mye på den første kampen. Starten på 1.omgang var jevn, og vi ledet 7-5 midtveis. Med kun 1 scoring i 2.halvdel var pauseresultatet snudd i Degernes sin favør; 8-12. Vi så tendenser til katastrofeforsvar også i starten av 2.omgang, og vi lå under med 7 mål halvveis i omgangen. Da skjer det som av og til skjer i håndballkamper – ting snur og fra 11-18 hentet vi raskt inn og kunne utligne til 20-20 når det var under halvminuttet igjen av kampen. Degernes fikk ha siste angrep, og de lyktes å score med 2 sekunder igjen. Dermed ble vi påført vårt andre tap på samme dag: 20-21. Sett under ett var vi godt under pari, men det var en positiv avslutning på kampen.

Til søndagens kamp mot Fjellhammer var det jenter som ønsket å reise kjerringa fra lørdagen. Vi kom tregt i gang – det tok 8 minutter før vi fikk vår første scoring. Gledelig nok var imidlertid forsvaret tilbake på gamle høyder og fikk stoppet de fleste forsøkene til FIL-jentene. Og aller bakerst tok Gro det meste av det som slapp forbi. Likevel var vi litt bekymret over manglende uttelling framover da måltavla viste 1-5 etter 12 minutters spill. Derfra og omgangen ut holdt vi buret rent, og ved pause sto det 5-5. FIL tok også grepet om starten på 2.omgang, men vi var à jour igjen på 8-8. Deretter ledet vi både 10-8 og 11-9, men FIL kjempet seg tilbake og med 4 minutter igjen sto det igjen uavgjort 11-11. Vi gikk opp i 12-11 med 2 minutter igjen å spille, og det lå Oppsalseier i lufta. Avslutningen ble svært dramatisk og kaotisk med mye stopp i spillet. FIL trengte minst 1 poeng for å vinne ØS-serien, og med 3 sekunder igjen å spille får de satt den nødvendige utligningen til 12-12 på et frikast, noe som selvsagt utløste vill jubel i FIL-leiren. Surt å gi slipp på en seier som vi var så nær, så nær, men på sett og vis var dette en rysare av en kamp ingen av lagene fortjente å tape, og da er uavgjort greit. Denne kampen burde uansett rekke i massevis til å gi oss selvtilliten tilbake.

Finalerunden oppsummert: Stor variasjon i prestasjonene våre, men med stigning utover i helgen. 50 scorede mål på 3 kamper er greit nok mot gode motstandere, men helgen sett under ett slapp vi inn 61 og det er for mange. Disse spilte kampene i Fjellhammerhallen: Gro, Pernille og Stine. Anette (2+4), Dina (3), Guro (9), Hanne (17+2), Henriette, Ida K, Jeanet, Julie, Mari (2), Marte (1), Melissa (2), Muna (1), Sandra (1), Siri (1) og Silje (5). Vi pådro oss 3 utvisninger.

Vi endte til slutt på 10. plass. Det var vesentlig dårligere enn vårt ambisjonsnivå før vi startet, men vi kom skjevt ut i dette seriespillet allerede fra første kamp i Frognhallen i november. Prestasjonene har variert, mange har fått prøve seg og i noen av kampene har vi fått vist at vi kan rekke svært langt. Som avslutning på serien vanket det deilig sjokoladekake bakt av Guros mamma i garderoben etter FIL-kampen.

Det var lett nervøs stemning foran denne kampen i Oppsal Arena. Vi hadde fått bank av Rolvsøy dagen før – dessuten hadde vi fremdeles Umbro Cup-kampen mot Skedsmo i minne – der de hentet inn en stor ledelse i løpet av få sluttminutter. Vi startet forrykende – her var det klart at jentene ville vise hva som bor i laget. Vi så variert angrepsspill og pottetett forsvar, og tavla viste 4-0 etter 5 minutter. Derfra og omgangen ut ble det mer en stillingskrig der det kollektive igjen forsvant – Skedsmo kjempet seg inn i kampen, og ved pause sto det 6-4, en målfattig omgang med andre ord. Trolig ble det gitt en aldri så liten tordentale i garderoben, for i 2.omgang fortsatte den gode forsvarsjobbinga, samtidig som jentene sto mer fram som et lag med mer etablert angrepsspill. Da kom også de nødvendige åpningene i Skedsmoforsvaret, og mange tegnet seg i målprotokollen. Vi opparbeidet oss en 5-målsledelse midtveis i omgangen - en ledelse som vi denne gang (!) klarte å trygge greit inn til seier 17-11. Dette var en fysisk tøff kamp mot et Skedsmolag som gir alt og gjerne litt til – om ikke alltid med helt rene metoder, noe som også straffet seg med en del utvisninger utover i kampen. Uansett; vi er fornøyd med å være tilbake på vinnersporet!

Det var klart for toppkamp i A-sluttspillet, og vi så fram til en jevn og spennende fight mot Rolvsøy i Blomsterøyhallen. Vi slo dem da vi møttes i PW-cup tidligere i vinter, og vi var av den grunn forsiktige optimister. Dessverre skulle det vise seg at denne formiddagen ikke ble av våre beste dager på jobben. Vi kom aldri ordentlig inn i kampen, og maktet ikke å få satt forsvaret på et skikkelig vis, noe som er et absolutt krav når motstanderen holder et så høyt nivå som Rolvsøy. Det ble en målrik start på kampen, der vi hang godt med til 4-5. Da fulgte en periode der vi fikk 3 tette utvisninger, og da klarte vi ikke på noen måte å holde oppe forsvarsjobbinga. Hjemmelaget økte raskt til en 6-målsledelse (7-13). Da ble det naturlig nok etter hvert mye stress og jag, men vi hentet oss likevel litt inn mot slutten av omgangen, og kunne gå til pause på 11-14. Kampen ble definitivt avgjort i første halvdel av 2.omgang, da vi viste slett forsvarsarbeid. Vi ble for passive istedenfor å hjelpe hverandre, og når det skjer blir vi lette rundingsbøyer mot de beste lagene. Det er heldigvis sjelden vi slipper inn 25 mål som vi til slutt gjorde i denne kampen. Da hjelper det lite av vi for så vidt gjør det bra framover med 18 mål, hvorav hele 17 var spillemål. Normalt skal så mange scoringer i en kamp kunne rekke et godt stykke, men i dag var altså forsvarsspillet ikke patent nok. Om det var høye skuldre eller forutgående 3 ukers spillefri som var årsaken til vår slette forsvarsjobbing vites ikke. Vi har fortsatt et stykke vei å gå før vi er stabile nok på absolutt toppnivå – i dag skortet det for mye og da endte det med juling 18-25 for en god motstander. Vi får bare legge denne kampen bak oss; det kommer nye sjanser – også mot jentene fra Fredrikstad.

4. runde i Østlandsserien ble spilt i Tærudhallen, der Skedsmo var arrangør. Før denne runden var vi hektet av i den absolutte tetstriden, og vi valgte da å eksperimentere litt på lagene – spillere ble satt på uvante plasser og det ble lagt vekt på å fordele spilletid mer likt. Alle som var friske og raske fikk prøve seg.

Lørdagen startet med kamp mot Nordstrand. Forsvarsspillet var ikke helt patent med for store luker. Likevel førte vi det meste av omgangen, og vi kunne gå til pause med 9-8 ledelse. I 2.omgangen slet vi også med å få orden på forsvaret, og Nordstrand opparbeidet seg et lite forsprang. Midtveis i omgangen var ledelsen på 3 mål, men vi fikk kontakt igjen mot slutten av kampen. Likevel var det Nordstrand som denne gang var sterkest til slutt i en jevn kamp: 20-22.

Vår andre motstander på lørdag var Skedsmo. Vi hadde full kontroll gjennom hele denne kampen. Mye bra spill, ikke minst i de bakre rekker. Vi ledet 13-10 ved pause, og vant til slutt 21-16.  

Søndagens kamp mot Kongsvinger var på papiret en enkel oppgave, og ble det også siden motstanden var svak. En litt treg start med få mål, men det ble bedre etter hvert. Vi ledet 7-2 ved pause, og vant 19-7, etter mange fine mål. Stakkars Kongsvinger vil neppe få poeng i ØS-serien.

Runden oppsummert: Underholdende kamper, der fokus denne gang først og fremst var at mange skulle få prøve seg. 60 scorede mål er bra. I perioder også godt forsvarsspill og ikke minst keeeperspill. Til sammen 18 spillere var med i Tærudhallen: Gro, Ida W, Pernille og Stine. Anette (7+4), Camilla (2), Cathrine (1), Dina (5), Guro (14), Hanne (10), Helene (2), Jeanet, Julie (1), Mari (2), Marte (1), Muna (7), Sandra og Silje (4). Vi pådro oss 2 utvisninger.

Vi ligger fremdeles på 8. plass på tabellen etter denne runden. Neste og siste ØS-helg arrangeres 10.-11. mars i Fjellhammerhallen. Det er et fellesarrangement der alle lagene skal delta. I finalerunden får vi tøff motstand i form av Degernes (nr 7), Fjellhammer (leder) og Gjøvik/Vardal (nr 6).

Det var duket for kamp mellom to av de beste lagene i serien. Fjellhammer vant tilsvarende oppgjør i høst, og hjemme i Oppsal Arena ønsket vi selvsagt revansje. Gøy med mye folk på tribunen – fra begge lag! 7 minutter ut i kampen var det FIL-tilhengerne som hadde mest å juble for – vi lå under 1-4, slurvet med feilpasninger og det var vegring med å ta ansvar i angrep. Det løsnet etter hvert – kanskje var spenningsnivået litt for høyt – vi kom à jour på 5-5 etter 16 minutters spill, og etter en god avslutning på omgangen kunne vi gå til pause med 9-7. 2.omgangen åpnet jevnspilt, men etter noen minutter satte vi inn det definitive rykket med å løpe fra FIL i flere flotte rushangrep. Midtveis i omgangen hadde vi opparbeidet oss en 7-målsledelse, og denne kontrollerte vi deretter inn til en suveren seier 21-14. Igjen fikk vi se en kamp med kjempeinnsats i forsvar og masse flotte angrep – alle bidro til en imponerende lagseier som trygget vår posisjon øverst på tabellen. Veldig gøy!

Denne kampen i Gaustadhallen, som selv ikke GPS’en klarte å finne..., ble en thriller. Skogstrand sto fram som et langt hvassere lag enn sist vi møttes, og de satte oss virkelig på prøve. Vi hadde særlig store problemer med å stoppe langskuddene til deres gode bakspillere. Skogstrand kom best i gang, og vi lå et par mål bak til 6-6. Derfra var det jevnt til 11-11, før vi med 2 raske mål kunne gå til pause med 13-11 – optimismen rådet. 2.omgangen startet imidlertid også med at Skogstrand kom best i gang – de hentet oss raskt inn og gikk deretter opp i 3-målsledelse 15-18. Igjen jevnet kampen seg ut, og med 5 minutter igjen lå vi fortsatt under med 3 mål – kunne vårt første tap være på trappene? Med flere raske målgivende avslutninger og et forsvar som plutselig gjorde jobben sin, hentet vi inn ledelsen på null komma null, og med 2 minutter igjen var vi i føringen med 2 mål! I de hektiske sluttminuttene klarte vi å holde hodet kaldt – også med en spiller mindre på banen – og vi kunne til slutt juble for seier 24-22 i en ultraspennende kamp. Dette var vår sjette strake seier i A-sluttspillet, og vår 15. i seriespillet dersom vi også tar med kampene i høstserien – imponerende!

Kampstart kl. 09.00 en lørdag i Linderudhallen er ”hårda bud”, men syntes ikke å bekymre jentene det spor. Her var det full innsats fra avkast, og forsvarsspillet vi fikk se i halvannen omgang var av ypperste klasse. Midtveis i 2.omgang hadde Nordstrand kun scoret 8 mål, mens vi selv hadde puttet på 17, mange som resultat av flotte angrep. Kampen var selvsagt avgjort, og da gikk det som det av og til går – vi mistet konsentrasjon og fokus. De siste 10 minuttene lot vi Nordstrand få pynte veldig på resultatet, og da en myndig dommer blåste av kampen viste resultattavla 21-18. Likevel: Suverent spill i 75 prosent av kampen, og en seier av den enkle sorten. Nå ønsker vi flere kamper med tidlig kampstart…

Denne kampen i Linderudhallen ble en thriller av en kamp. Midtveis i 1.omgang så det ut til at vi skulle få oss en komfortabel seier. Vi ledet 7-3, og hadde mange fine avslutninger. Resten av omgangen ble preget av mye rot – ingen avtaler og flere personlige feil. Årvoll kom inn i kampen igjen, og vertene gikk til pause med ledelse 10-9. 2.omgang ble en rysare med få mål. Midtveis sto det 12-12 og vi opparbeidet oss en 2-målsledelse 15-13 med 5 minutter igjen å spille. Da spilte vi en periode 6 mot 4, men dessverre ble det et passivt overtall som vi ikke klarte å utnytte. Deretter fikk vi en litt omdiskutert utvisning og straffe mot oss, og vips sto det 15-15. Årvoll gikk så i ledelsen med et halvt minutt igjen å spille, og vi klarte ikke å svare i kampens siste angrep. Dermed ble det et litt surt tap 15-16 - små marginer og tilfeldigheter; resultatet kunne like gjerne vært omvendt. Vi ødela litt for oss selv med en del personlige feil. Dessuten bar angrepsspillet litt preg av at flere av jentene har spilt lite sammen – dette vil bli annerledes når J13-spillere nå vil trene noe mer sammen med oss. Selv om det var en del rot var dette en kamp med spenning til tusen, og vi noterer også på plussiden at mange spillere tegnet seg i målprotokollen.

Vår fjerde kamp i A-sluttspillet, og det var et svært tent Oppsallag som entret Nye Njårdhallen for å revansjere forrige helgs nederlag i ØS-serien. Det startet svært bra for oss – vi viste fart og kreativitet framover og skaffet oss raskt en 3-målsledelse. Mot slutten av omgangen lot vi Njård komme inn i kampen igjen; vi lot deres gode venstreback få avfyre tre skudd som alle ga scoring, mens vi selv bommet på flere store målsjanser. 10-9 til oss ved pause og fremdeles en åpen kamp. 2.omgang startet dårlig, og Njård gikk opp i 12-10 ledelse. Vi var engstelig for at stresset nå ville melde seg, men vi taklet situasjonen kjempefint. Fart i angrepet ga flere målgivende avslutninger fra kant, og tettere jobbing i forsvaret ga resultater. Vi gikk direkte opp i 14-12, og da det sto igjen 5 minutter var vår ledelse 5 mål. Vi kunne kontrollere inn til en flott seier 22-17 mot en vanskelig motstander. En godt gjennomført kamp, der forsvaret satt godt og vi var farlige fra alle posisjoner. Og dessuten: Straffene satt – det er viktig i tette kamper! Dette var Oppsal 1 sin 13 strake seier i denne sesongens seriespill – imponerende!

Så var det klart for kamp mot Mysen i Linderudhallen, et lag vi nylig hadde møtt og slått veldig greit i PW-cup. Likevel hadde vi fokus før kampen på at i A-sluttspillet er det bare gode lag, og det må full skjerpings til i kampen om hvert eneste poeng. Likevel så kom vi fryktelig dårlig i gang framover, og det gikk hele 8 minutter før vi scoret vårt første mål. Mysen hadde forberedt seg godt, vi prøvde altfor mye en og en i angrep og de gangene vi kom til avslutninger var det vanskelig å treffe mål. Forsvaret satt bedre, men vi kom først à jour på stillingen 4-4. Til pause var vi i knapp føring 7-5. 2.omgang startet som den første, og Mysen hang med til 13-12 midtveis i omgangen. Kampen var fremdels åpen, men derfra og ut tok vi kommandoen, økte tempoet og vi fikk til flere fine kontringsmål. Bortsett fra de siste 10 minuttene var dette en ikke altfor god forestilling fra vår side. Men det endte med seier 20-14 og 2 nye poeng!

Denne 3. runden i Østlandsserien gikk på hjemmebane i Oppsal Arena. På forhånd var dette en runde der vi så muligheten til full poengpott som absolutt å være til stede, men det viste seg igjen vanskelig å vinne alle kampene.

Det ble imidlertid en god start på lørdagen med greie seire over Elverum og Storhamar. I begge kampene lå vi under innledningsvis, men klarte å justere oss inn veldig greit uten å stresse. Mot Elverum sto det 3-6 før vi våknet skikkelig, og da ble det fort klart at dette var et lag vi var en klasse bedre enn. 12-8 ledelse til pause ble til slutt 25-17 – en OK kamp, selv om vi nok var litt slepphendte i forsvar, 17 baklengs var litt i overkant mot dette Hedmarkslaget. Noe fokus falt ut av kampen da en av Elverumspillerne fikk et kraftig astmaanfall i 2.omgang. Det så dramatisk ut en stund, men heldigvis hadde hun kommet til seg selv da ambulansen var på plass.
Storhamar var et betydelig bedre lag enn Elverum, som hadde slått Njård i sin første kamp. Hamarjentene ledet 3-1 før vi kom à jour, men deretter var gjestene sjanseløse. Vi avsluttet 1.omgangen glimrende, og gikk i garderoben med 13-6. Det var mye bra spill og kombinasjoner også i 2.omgang, og seieren 22-13 var fullt fortjent. Oppsummert: En herlig match, med tempo, avtaler og fokus.  

I søndagens kamp mot Njård spilte vi i perioder av 1.omgang fin angrepshåndball, selv om vi ofte avsluttet angrepene for fort. Det stokket seg noe mot slutten av omgangen. Vi ledet på det meste 11-6, men Njård hentet inn 2 mål til pause. Likevel; basert på 1.omgang burde dette gå veien. I 2.omgang forsvant det kollektive helt forover, tempo var borte og da det også ble en og en i forsvar kom fotrappe Njårdjenter til mange avslutninger og straffekast. Vi tapte 2.omgangen 3-9 og kampen 14-16 – et litt unødvendig tap siden vi "eide" kampen i 1.omgang. Når tempo forsvinner blir det lettere for motstander å stoppe våre avtaler, og vi kommer sjelden til 100 prosentsjanser fra kant og strek – situasjoner som regel gir mål eller 7-meterkast. Her var Njårdjentene flinkere denne gang – noe som også antall tildelte straffekast viste: 8 til Njård (de scoret på 5) og ingen til oss.

Runden oppsummert: En herlig kamp, en og en halv mer enn godkjent kamp + en omgang vi allerede har glemt. Njård venter på ny i seriekamp om en uke – da skal vi vise oss fram fra en annen side gjennom 2 omganger!

Disse var med: Gro, Ida W, Pernille og Stine. Anette (8+4), Camilla (1), Dina (7), Guro (15), Hanne (18), Henriette, Julie, Mari (3), Muna (3), Sandra, Silje (2), samt Helene og Siri fra J13 da konfirmantsamlingen sto på. Vi pådro oss til sammen 6 utvisninger.

Vi ligger på 8. plass på tabellen etter denne runden – samme plassering som vi hadde etter runde 2. Vi har scoret flest mål av alle lagene, men det er kun 5 lag som har flere baklengs enn oss. Neste ØS-helg arrangeres 10.-11. februar i Tærudhallen. Der skal vi møte Kongsvinger, Nordstrand og Skedsmo... – det gir fine muligheter til å avansere noen plasser på tabellen.

Kamp nr 2 i årets A-sluttspill ble spilt i Sofiemyrhallen, en hall der vi tidligere har hatt et par finaletap… Det så ikke ut til å prege jentene i det hele tatt! Her var det full fart, tenning og innsats fra dommerne blåste kampen i gang. Herlig å se slik innsats igjen! Kolbotn var med til 2-2 – derfra og kampen ut dominerte vi stort – uansett hvilke motgrep Kolbotn forsøkte seg med. Alle bidro stort – både med å ha fart på ballen i angrep, stødig forsvarsjobbing og vilje til å løpe raskt hjem. Dessuten var alle for en gangs skyld sultne på å avslutte selv – det var en kamp alle bare ville vinne. Det ble en strålende lagseier 27-14, etter at vi ledet 14-9 ved pause. Denne seieren tok oss til topps på tabellen, som eneste lag med full poengpott etter 2 kamper. Fortsetter vi med samme innsats og tæl som i dag, må det svært gode lag til for å slå oss.

Så var det klart for første kamp i A-sluttspillet for Oppsal 1. Kanskje preget det spillerne litt – kampen bar preg av nervøsitet med flere vanvittige feilpasninger og misbrukte sjanser. 1.omgangen var jevn, der lagene skiftet om ledelsen. Greit nok at det sto 8-8 ved pause. 2.omgangen startet på samme vis, men utover i omgangen fikk vi mer orden på forsvarsformasjonene, selv om det fremdeles manglet mye på kommunikasjonen – prating bla-bla-bla… På stillingen 11-11 sa vi takk for oss, og på få minutter dro vi fra til 17-12. Kampen var avgjort.  Det endte 18-14, men seieren kunne vært atskillig større. 3 brente syvmetere + flere store misbrukte sjanser + flere stangskudd kunne lett gitt oss flere mål. På den annen side kunne det selvsagt blitt flere baklengs om ikke Pernille hadde stått så knallbra! Så alt i alt: Vi plukket 2 poeng og er i gang!

Årets første seriekamp gikk i Jordalhallen mot Vålerenga. Tilsvarende oppgjør i høst endte 10-10, og vi trodde denne gang på en rimelig god seiersmulighet. Det viste seg imidlertid å bli en rotekamp av de sjeldne, der vi brant altfor mange 100 prosent sjanser og jobbet for dårlig sammen i forsvar. Dårlig tempo og mange upresise pasninger bidro heller ikke til at dette ble en spesielt severdig forestilling. Lagene vekslet om ledelsen flere ganger - vi ledet 10-8 ved pause, men Vålerenga hentet oss inn igjen, og de opparbeidet seg en ledelse som på det meste var på 4 mål. God jobbing på tampen av kampen gjorde at vi hentet dem inn – fin egenskap aldri å gi opp! Det endte 20-20. Hele kampen i gjennom hadde vi store problemer med å stoppe underarmskuddene til deres venstreback – hun alene scoret mer enn halvparten av målene til vertene. Det ble poengdeling denne gang også – det ene poenget tar oss til toppen av tabellen – for en stund i hvert fall. Det må skjerpings til for å bli værende der...

Det var en spent gjeng på 19 jenter som entret bussen med kurs for Larvik fredag ettermiddag. Bussturen ned sammen med gutter 14 gikk fint, og jentene ble innkvartert på Torstrand skole nær Farrishallen. Hanne E. og Monica T. tok denne gangen jobben med å sove på skolen, og de kunne bare rapportere om at alt gikk som smurt – greie jenter å være på tur med!

Lørdag var det vekking for en tidlig frokost før avreise til Bommestadhallen, der lørdagens 3 puljekamper ble spilt. Vi fikk en overkommelig oppgave i første kamp mot Tastavarden fra Stavanger. Etter en jevn åpning, det sto 3-3 etter 8 minutter, dro vi raskt fra til 8-3, uten at vi fikk vist det helt store spillet. Etter 20 minutter sto det 9-4 på resultattavla, og det er alltid deilig å vinne den første kampen greit i slike turneringer. Ikke brukte vi for mye krefter heller.

I neste kamp ventet Mysen, som vi senere i vinter også skal møte i A-sluttspillet i serien. Kampen minnet en del om den første – vi var et klart bedre lag enn Mysen, og fra 3-3 etter 7 minutters spill, dro vi greit av gårde til ledelse 7-3. Derfra og inn kontrollerte vi til sikker seier 13-6, og vi var nesten sikre puljevinnere. Siste kamp lørdag var mot Holmestrand, som hadde spilt jevnt mot Mysen tidligere på dagen. Vi forventet vel at det her skulle løsne skikkelig, men den gang ei. Vi spilte en særdeles svak kamp – heldigvis går det lenge mellom slike. Vi scoret kun 4 mål på 20 minutter, men reddet poenget ved godt forsvarsspill. Kampen endte 4-4, og vi var puljevinnere med 5 poeng – men egentlig uten å ha fått vist oss så mye fram.

Som puljevinnere kunne vi ta livet med ro søndag morgen. Vår første kamp, 1/16-finale mot Haugsbygd fra Buskerud, gikk først litt over kl. 12. Her ble det raskt klart at vi var vesentlig bedre enn motstanderen. En kamp vi kontrollerte fra start til slutt – komfortabel seier 11-4. Så var det opp til eksamen; Rolvsøy i 1/8 finalen er hårda bud. Våre siste tre viktige kamper mot Rolvsøy hadde alle endt med tap, og jentene var nå sultne på revansje. Dette ble en rysare av en kamp, der vi raskt la oss i føringen med 2 mål. Denne ledelsen holdt vi kampen ut. Seieren kom mye takket være en god taktisk manøvrering med 5-1 forsvar, som Fredrikstadjentene likte dårlig. Seier 10-8 smakte særdeles godt, glade jenter og foreldre. Vi var igjen i kvartfinalen!

Nå ventet kvartfinale mot Fyllingen fra Bergen, et lag vi også møtte i PW i fjor. Da tapte vi stort, og fra hva vi hadde sett tidligere på dagen visste vi at dette var et knallag. Vi hadde kun 20 minutters pause mellom Rolvsøykampen og kvartfinalen – vi var derfor litt mer nøkterne optimister enn vi normalt pleier å være… Det er vanskelig å nullstille mentalt på så kort tid. Vi tok ledelsen, og var med til 2-3, før Fyllingen fintet seg fra oss. De scoret 4 mål uten at vi klarte å sette våre sjanser, og da var kampen kjørt, selv om vi sto på godt hele veien ut. Det ble tap 6-9, for et Fyllingen som var imponerende gode og klart bedre enn oss denne gang. De tok oss på fart og fintestyrke – skal vi klare å matche slike lag må vi jobbe raskere hjem – hvis ikke blir vi overkjørt. Bergensjentene suste også i gjennom semi’n mot Askøy, og til slutt tok de også en overlegen finaleseier mot Fjellhammer. Fyllingen var utvilsomt det beste av alle lagene vi så i Larvik.

Kampene sett under ett leverte vi godt forsvarsarbeid. 35 innslupne mål på 6 kamper er svært bra! Kvaliteten på angrepsspillet får vi gi en mer varierende karakter. Dessuten så vi nok en gang at vi har en tendens til å heve oss når nivået til motstanderen krever det. Etter noen uker der vi har hatt "litt stang ut" var Rolvsøykampen en højdare som får oss til å se svært så lyst på vinterens oppgaver.

Oppsummert: Vi kom for annet år på rad blant de 8 beste av 40 startende lag og det bør vi være fornøyd med - absolutt godkjent. Målsettingen nå blir å ta et par steg opp i PW-cup 2008!

Takk til alle for super helg!

Bilder fra turen her.